På denne siden har vi samlet noen eksempler på medvirkningsmetoder gjennomført i Asker kommune. Har du spørsmål eller innspill til en metode? Ta gjerne kontakt med oss!
Seniortråkk: få innsikt og lokalt engasjement fra innbyggere
Seniortråkk er en medvirkningsmetode utviklet for å inkludere eldre innbyggere i planleggingen av lokalsamfunn. Metoden er inspirert av barnetråkkmetoden og tilpasset for å samle innsikt fra eldre basert på deres erfaringer og behov i nærmiljøet. Denne innsikten er verdifull for både fysisk planlegging og kommunale tjenester, og kan brukes som en del av det lokale kunnskapsgrunnlaget i planprosesser.
Hvilke sak ønsket vi medvirkning til?
Innsikt til arbeidet med kommunedelplanen for sentrale Asker.
Hvorfor skulle vi gjøre medvirkningen?
Målet var å samle informasjon om hvordan eldre opplevde sine nærmiljøer og identifisere forbedringsområder for å skape mer aldersvennlige omgivelser.
Hvem ville vi snakke med?
Eldre innbyggere som bor eller beveger seg i sentrale Asker.
Hvordan kom vi i kontakt med deltakerne?
Deltakerne ble rekruttert gjennom Asker kommunes innbyggerpanel, velforeninger og direkte kontakt.
Hvordan brukte vi resultatene?
Resultatene blir brukt som en del av innsikten for å få kunnskap og kunne definere mål, behov og strategier i kommunedelplanen.
Eksempel på hvordan vi har brukt verktøyet:
Våren 2024 gjennomførte Asker kommune seniortråkk i områdene Borgen og Høn i sentrale Asker.
Metoden inkluderte fysiske dialogverksteder, hvor deltakerne først møttes for å diskuterte fysiske omgivelser, sosiale møteplasser og tilbud og tjenester i et lite møte. Deretter gikk vi ut på turer i områdene, hvor deltakerne brukte en kartleggingsapp i GIS for å registrere observasjoner.
Seniortråkket i Asker avdekket viktigheten av tilgjengelige tjenester, grønne omgivelser og tydelig kommunikasjon om sosiale tilbud. Metoden viste seg å være effektiv for å samle verdifulle innspill fra eldre, men rekrutteringen av deltakere var utfordrende. Det var enklest å rekruttere gjennom direkte kontakt eller via organisasjoner og lag.
Stedskompasset: få innsikt fra innbyggere
Stedskompasset er et dialogverktøy utviklet for å strukturert vurdere både de fysiske og sosiale aspektene ved et sted, samt relasjonen mellom dem. Dette bidrar til å identifisere styrker og forbedringsområder, og legger grunnlaget for bærekraftige og lokalt tilpassede beslutninger.
Stedskompasset består av 14 temaer, hver med et hovedspørsmål og hjelpespørsmål. Disse temaene dekker aspekter som fremkommelighet, trygghet, estetikk, møteplasser og trivsel. Verktøyet er utviklet for å være enkelt å bruke og skape engasjement blant innbyggerne. Stedskompasset kan også egne seg god som et grunnlag i en sosiokulturell stedsanalyse.
Hvilke sak ønsket vi medvirkning til?
Innsikt til arbeidet med kommunedelplanen for sentrale Asker.
Hvorfor skulle vi gjøre medvirkningen?
Målet var å samle innsikt i hva som oppleves som styrker og utfordringer ved ulike nabolag.
Hvem ville vi snakke med?
Innbyggere som bor i ulike nabolag innenfor sentrale Asker.
Hvordan kom vi i kontakt med deltakerne?
Digitale invitasjon og direkte invitasjoner til interessenter vi viste om innenfor området.
Hvordan brukte vi resultatene?
Resultatene blir brukt som en del av innsikten for å få kunnskap og kunne definere mål, behov og strategier i kommunedelplanen.
Eksempel på hvordan vi har brukt verktøyet:
Metoden er en del av en omfattende medvirkningsprosess for å sikre at vi har god innsikt i behov og utfordringer og for å sikre at innbyggernes stemmer ble hørt i kommunedelplanen. Før vi startet på gruppeoppgaver holdt vi en innledning om kommunedelplanen, status og hvordan vi skulle jobbe med medvirkning. Så delte vi inn i grupper på ca. 6 deltagere. Sammen diskutere og noterer de på et stort stedskompass skrevet ut i A0. For hvert tema skulle gruppen gjøre to ting:
- Vurdering og notering: gruppen diskuterer og noterer de viktigste vurderingene. Spørsmål som "Hva er bra nå?" og "Hvordan kan vi gjøre det bedre i fremtiden?" hjelper med å strukturere dialogen.
- Poengsetting: Hvert tema vurderes på en skala fra 1 til 7, hvor 1 betyr stort forbedringspotensial og 7 betyr svært lite behov for forbedring. Poengsummene registreres i diagrammet i midten for å visualisere resultatene.
Bruken av stedskompasset avdekker viktige innsikter om innbyggernes opplevelser og behov.
Åpen kontordag: gi kunnskap og informasjon
Åpen kontordag er en medvirkningsmetode som gir innbyggerne mulighet til å møte planleggere og andre fagpersoner for å diskutere konkrete planer og prosjekter i deres lokalsamfunn. Denne metoden fremmer åpenhet og dialog, og sikrer at innbyggernes synspunkter og bekymringer blir hørt og vurdert i planleggingsprosessen.
Åpen kontordag er en uformell møteform i et lokale nært planområde, hvor innbyggere kan komme innom uten avtale for å diskutere planen. Dette gir en lav terskel for deltakelse og gjør det mulig for folk å stille spørsmål, gi tilbakemeldinger og få informasjon direkte fra ansvarlige fagpersoner uten å måtte snakke i forsamlinger.
Hvilke sak ønsket vi medvirkning til?
I forbindelse med varsling av oppstart av områdeplan for Yggeset i Asker kommune.
Hvorfor skulle vi gjøre medvirkningen?
Målet var å gi god og riktig informasjon om planarbeidet til en plan som hadde komplekse problemstillinger som var vanskelig å kommunisere i brev. På kontordagen ønsket vi også å samle innsikt fra de som brukte område.
Hvem ville vi snakke med?
Innbyggere som bli berørt av planforslaget, brukere av friluftsområdet rundt og innbyggere som generelt hadde bekymringer eller spørsmål til planen.
Hvordan kom vi i kontakt med deltakerne?
Åpen kontordag var beskrevet i varslingsbrevet som ble sendt ut bredt til innbyggere i nærheten av planområdet. Det ble også lagt ut informasjon på kommunens nettside og via kommunens innbyggertorg i Heggedal.
Hvordan brukte vi resultatene?
Resultatene blir brukt som en del av innsikten for å få kunnskap om behov og utfordringer i planområdet.
Eksempel på hvordan vi har brukt verktøyet:
Planlegging og Invitasjon: Invitasjonen bør inneholde detaljer om tid, sted og tema for møtet. Kontordagen bør starte på tidlig ettermiddag kl. 13 - 14 og vare til etter arbeidstid kl. 18 - 19 for å være tilgjengelig for flest mulig. Velg en lokasjon som er sentral i forhold til planområdet, nærmeste innbyggertorg kan være en mulighet.
Gjennomføring: På selve dagen er fagpersoner tilgjengelige for å møte innbyggerne. Sett opp informasjonsmateriell og kart som kan hjelpe med å forklare planene. Innbyggerne kan komme og gå som de vil, og det er rom for både individuelle samtaler og mindre gruppediskusjoner.
Oppfølging: Etter møtet samles innspillene og vurderes i den videre planprosessen. Det er viktig å dokumentere hva som ble diskutert og hvordan innspillene vil bli tatt hensyn til.
Åpen kontordag er en metode for medvirkning som kan tilpasses ulike typer prosjekter og planprosesser, gjerne i prosesser med høy kompleksitet. Metoden er ikke like godt egnet for å utvikle ideer og innspill, men sikrer en god kommunikasjon med innbyggere. Den gir en direkte kanal for kommunikasjon mellom innbyggere og planleggere, og bidrar til å bygge tillit og forståelse i lokalsamfunnet.
Intervju på gata: få innsikt fra innbyggere
Intervju på gata er en medvirkningsmetode hvor korte, uformelle intervjuer gjennomføres med med folk på offentlige steder. Denne metoden gir direkte innsikt i innbyggernes meninger og erfaringer, og er spesielt nyttig for å nå et bredt spekter av befolkningen.
Intervju på gata innebærer å gå ut på offentlige steder som torg, parker eller kjøpesentre, og gjennomføre korte intervjuer med forbipasserende. Spørsmålene er ofte åpne og utformet for å få frem innbyggernes synspunkter på spesifikke temaer.
Hvilke sak ønsket vi medvirkning til?
I arbeidet med temaplanen for mobilitet og samferdsel i Asker kommune, ble intervju på gata brukt som en del av innsiktsarbeidet.
Hvorfor skulle vi gjøre medvirkningen?
Målet var å samle innspill fra innbyggerne om deres opplevelser og behov knyttet til transport og infrastruktur, samtidig som vi testet hypoteser knyttet til reisevaner.
Hvem ville vi snakke med?
Alle som bor, jobber og lever i Asker kommune.
Hvordan kom vi i kontakt med deltakerne?
Vi oppsøkte innbyggere på gaten i Asker sentrum i lunsjtiden.
Hvordan brukte vi resultatene?
Resultatene ble brukt som en del av innsikten for å utvikle strategier til temaplanen.
Eksempel på hvordan vi har brukt verktøyet:
Forberedelse: Før intervjuene forberedes en liste med spørsmål som er relevante for temaet. Det er også viktig å ha med seg utstyr for å dokumentere svarene, som notatblokker eller opptaksutstyr.
Gjennomføring: Intervjuene gjennomføres på offentlige steder hvor det er mye folk. Intervjuerne introduserer seg selv og forklarer hensikten med intervjuet før de stiller spørsmålene. Det er viktig å få samtykke fra de som intervjues.
Dokumentasjon: Svarene dokumenteres nøye, enten ved å ta notater eller ved å bruke opptaksutstyr. Dette sikrer at all relevant informasjon blir fanget opp. Som regle er folk mer åpne til å svare dersom du ikke tar opp intervjuet, men noterer.
Intervju på gata er en fleksibel og effektiv metode for å samle inn data fra et bredt spekter av befolkningen. Metoden er spesielt nyttig for å få umiddelbare og ærlige tilbakemeldinger, og kan tilpasses ulike typer planprosesser.