Fakta om de tre kommunene Hurum, Røyken og Asker 

Totalt finner jeg sammenslåingsprosessen veldig ryddig og godt gjennomført, men jeg ser allikevel i ettertid at det er noe man kunne ha gjort bedre.  

Det viser seg at de tre kommunene var veldig forskjellige når det gjelder arbeidskultur. Dette burde man ha lagt større vekt på under selve prosessen med sammenslåingen. Det har nok i ettertid vært en større utfordring å få til en samlet arbeidskultur enn hva man først antok.  

Vi tre kommunene var veldig enige om at det var tre «likeverdige» kommuner som ble slått sammen. Derfor skuffer det meg at det ikke finnes tegn på, for eksempel i Asker kommunestyresal, at det tidligere har vært tre selvstendige kommuner. Kanskje kunne bildene av de tre siste ordførerne henges på veggen i Asker rådhus.  

Jeg ønsker «nye» Asker lykke til videre.  

Med vennlig hilsen  

Eva Norén Eriksen 

2014 ble kommunene bedt om å starte arbeidet med å vurdere om det kunne være aktuelt å slå seg sammen med nabokommunen. Regjeringen mente større kommuner ville være bedre rustet til å imøtekomme økte velferdstjenester enn små kommuner. 

Som ordfører i Hurum mente jeg at Hurum var best tjent med å slå seg sammen med en eller flere kommuner. Med rundt 9300 innbyggere i 2014 merket vi at vi var litt sårbare, spesielt når det gjaldt administrative oppgaver. Og da rådmannen vi hadde sa opp sin stilling i mai 2014 begynte vi å sondere mulighetene for om vi kunne ha en felles administrasjon med Røyken.  

Dette ble vedtatt, og noe av motivasjonen var å være i forkant av ny kommunestruktur. Dessverre ønsket Røyken å avslutte samarbeidet etter 8 mnd., da de mente det ble for stort press på administrasjonen. Dette var en skuffelse for oss i Hurum da vi var godt fornøyde med felles rådmann (Georg Smedhus) og hans ledergruppe.  

Men, politikerne i Hurum snudde seg rundt og vi fikk ansatt en ny god rådmann i Lars Joakim Tveit. Da begynte for alvor arbeidet med drøftinger og dialog rundt ny kommunereform. 

Vi fikk avklart tidlig at Røyken ikke ville slå seg sammen med kun Hurum. Dersom Røyken skulle være interessert i en kommunesammenslåing så måtte det være med flere, og da forholdsvis med Asker og eventuelt Bærum.  

Hurum og Røyken var en del av Buskerud, så for mange av Hurum sine innbyggere så var Drammen og drammensregionen kanskje en mer naturlig retning å se seg mot, i tillegg hadde vi flere interkommunale samarbeid med nabokommunene i denne regionen.  

Hurum startet derfor med sonderinger og god dialog også med Svelvik og Drammen, i tillegg til samtalene med Røyken og Asker. I starten ønsket også Bærum å være med.  

I Hurum opprettet vi et utvalg som skulle forhandle med andre kommuner om sammenslåing, men vi jobbet også tett på gruppelederne fra de andre partiene. Under en av samlingene gruppelederne imellom, ble det signalisert at en kommunesammenslåing også med Bærum ikke ville være aktuell fra vår side. Det ville bli en for stor kommune, og man mente nok også at kulturforskjellene vil bli for store. Hurum, Røyken og Asker fortsatte forhandlingene, og vi underskrev en intensjonsavtale i juni 2016.  

Selv om ikke alle partiene i Hurum ønsket en kommunesammenslåing, så tror jeg vi alle var enige om at vi hadde laget en god intensjonsavtale.  

I Hurum så var politikerne også enige om en folkeavstemning. Folkeavstemningen ble holdt 9. mai 2016, men før den tid hadde de folkevalgte folkemøter rundt om i kommunen. Partiene fortalte om deres tanker om kommunesammenslåingen, og hva de mente var best for Hurum kommune.  

Det var tre alternativer å velge mellom: 

• Ingen sammenslåing – stemme blankt 

• Vestfjorden alternativet (Hurum, Røyken og Asker) 

• Fjordbyen alternativet (Hurum, Drammen, Svelvik med flere) 

Valgdeltakelsen var forholdsvis lav med 36,7 %, men allikevel større i Hurum enn i mange andre kommuner. Hele 63,7 prosent av dem som stemte, sa ja til kommunesammenslåing, mens 34,9 prosent sa nei. Hele 91,6 prosent stemte for alternativet med sammenslåing med Asker og Røyken. 

I juni 2016 vedtok kommunestyret i Hurum å slå seg sammen med Røyken og Asker kommuner, og en fellesnemnd ble oppnevnt.  

Arbeidet i fellesnemnda opplevdes som veldig godt. Det ble bestemt at det skulle velges tre representanter fra hver kommune. Dette var en tillitserklæring, spesielt fra Asker sin side. I veldig mange andre kommunesammenslåingsprosesser, så ble fellesnemndas medlemmer valgt ut ifra størrelse på kommunen. Jeg tror mye av suksessen av fellesnemndas arbeid var nettopp dette grepet. Vi var likeverdige partnere som virkelig ønsket det beste for den nye kommunen. Sammen med administrasjonen ble vi et svært godt team som jobbet godt sammen. 

Da kommunesammenslåingen nærmet seg, ønsket de folkevalgte i Hurum å markere slutten av kommunen med en folkefest.  

Hurum kommune ble opprettet i 1837 gjennom et formannskapsmøte på Inglingstad Gård på Klokkarstua. 182 år senere avholdt vi det siste offisielle formannskapsmøtet i den samme stua hvor det første møtet ble holdt. Det ble en helt spesiell opplevelse. Det ble en fin, vemodig og følelsesladet dag. I tillegg til formannskapet ble det invitert til et marked som vi forsøkte å lage så tidsriktig som mulig i 1837 stil. Det var aktiviteter anno 1837, skuespill og mye moro, og på kvelden inviterte kommunestyret til en avslutningsfest med en historisk tre retters meny. En fin og verdig avslutning.  

1. januar 2020 arrangerte den nye kommunen en flott folkefest i Slemmestad. Også dette ble en fin markering med fakkeltog, dans, gatekunstnere og lysshow. Og med en fin tale av den nye kommunens nyvalgte ordfører Lene Conradi. 

Min opplevelse var at vi virkelig var klare for den nye kommunen. Vi så fremover, vi var entusiastiske og hadde så mange planer for vår nye kommune. Jeg var også så heldig og ha blitt valgt til varaordfører. 

Og så kom pandemien i februar 2020. Alt ble stengt ned og det ble to litt annerledes år enn det vi hadde tenkt oss. Samtidig jobbet den nye kommunen godt, nye planer ble vedtatt og på slutten av perioden også ny kommuneplan.  

Jeg mener sammenslåingsprosessen av de tre kommunene må sies å være en suksess. Det vil alltid være noe utfordringer, og vi kan alltid bli bedre på saker og områder. Men det vil gjelde uansett om man er en ny kommune eller ikke. 

Jeg skal nok innrømme at jeg av og til kan tenke tilbake på tiden i gamle Hurum med vemod. Men jeg tror nok ganske så sikker at en sammenslåing av de tre kommunene er til det beste for våre innbyggere og næringsliv. Vi er mer robuste for fremtiden og vi har en dyktig og profesjonell administrasjon. 

Jeg ser tilbake på prosessen med å slå sammen tre kommuner til en, som en stor og krevende, men veldig inspirerende og lærerik prosess. Jeg er stolt av det store arbeidet som veldig mange la ned både politisk og administrativt som førte til en samlende og vellykket kommunesammenslåing. 

Det å bli kjent med politikere og kulturer fra nabokommuner som vi aldri før hadde hatt noe aktivt samarbeid med var i seg selv en spennende og fin opplevelse. Og selv om det naturligvis var en del skepsis fra starten av, så opplevde jeg veldig raskt at vi fant tonen, og når beslutningen var fattet i de tre kommunestyrene at vi alle jobbet på tvers av partier iherdig med at prosessen skulle være god og inkluderende. 

Jeg tror et suksesskriterium for dette var at vi etablerte en liten fellesnemnd med bare 9 medlemmer, og at alle de tre kommunene hadde lik representasjon i denne med 3 fra hver av kommunene, der vi hadde en gjensidig tillit til hverandre og la våre respektive partihatter helt til side. Samtidig var vi bevisste på at alle de folkevalgte i de tre kommunestyrene skulle delta aktivt i prosessen gjennom ulike oppgaver i dedikerte utvalg som jobber på oppdrag for fellesnemnda.  

Jeg tror faktisk at alle kommunestyrer hadde hatt godt av å erfare å jobbe konsensusbasert med et oppdrag som ikke handlet om å vise frem politiske skillelinjer, men om å løse et stort oppdrag felles slik vi gjorde. 

Det var på ingen måte gitt at de tre kommunene skulle slå seg sammen da alle kommuner fikk i oppdrag å ta nabopraten i 2014. Men etter et solid arbeid med å etablere et felles kunnskapsgrunnlag oppsto det etter hvert en gryende interesse og nysgjerrighet på hva vi kunne få til sammen bedre enn hver for oss. 

Det er ikke til å komme bort ifra at rent økonomisk så ville gamle Asker isolert sett vært tjent med å fortsette alene - på kort sikt. Det var da også en del motstand og bekymring fra innbyggerne rundt dette. Når kommunestyret likevel gikk for sammenslåing så var det med et langsiktig generasjonsperspektiv.  

I gamle Hurum og Røyken var skepsisen nok mer knyttet til hvorvidt de ville bli «glemt» i storkommunen, og at tettstedene lengst syd ville oppleve seg satt på sidelinjen.  

Fellesnemnda utarbeidet derfor en intensjonsavtale som skulle være førende for alt arbeid og som tok opp i seg de ulike bekymringene og satte klare mål og ambisjoner for hva den nye kommunen skulle være. Denne intensjonsavtalen ble en viktig ledestjerne som vi stadig gikk tilbake til, og som det faktisk fortsatt refereres til i kommunestyret når vi behandler politiske saker. 

Alle som satt i fellesnemnda følte på et enormt ansvar, det var nybrottsarbeid som ingen andre hadde gjort før oss som bandt oss sammen på tvers av politiske skillelinjer. 

Det som gjorde at vi virkelig traff hverandre opplever jeg var et felles syn på tettstedsutvikling og satsningen på disse. Asker skulle ikke bli en «by» med et sterkt sentrum, men en flerstedskommune der alle tettstedene skulle få kraft til vekst og utvikling basert på sin særegenhet, identitet og historie. 

Etter at vi ble bedre kjent opplevde jeg også at vi så hverandre med nye øyne, i en erkjennelse av at vi ville få enda mer å være stolte av og glade i - og ansvar for å ta vare på - med den nye storkommunen.  

I ettertid ser vi nok at vi kanskje skapte urealistiske forventninger rundt etablering av såkalt nærdemokratiske arenaer og lokalsamfunnsutvalg som viste seg å bli vanskelig å innfri rent praktisk, men også økonomisk. Men erfaringene vi gjorde oss med etablering av slike piloter har gitt verdifull kunnskap som vi i dag bygger videre på. 

Nærhet, økt deltakelse og involvering av innbyggerne er noe vi vil prioritere gjennom satsning på frivillighet, medborgerskap og innbyggertorg.