Kommunereformen
Gjennom kommunereformen ønsket regjeringen å legge til rette for at flere kommuner ville slå seg sammen til større og mer robuste kommuner. Færre og større kommuner skulle blant annet gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, og bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn.
Regjeringen hadde satt opp fire mål for kommunereformen:
- Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
- Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
- Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
- Styrket lokaldemokrati
Kommunedirektøren om den nye kommunen
– Jeg er stolt over alt vi har fått til disse første årene som ny storkommune, sier kommunedirektør Lars Bjerke, og han trekker spesielt fram disse punktene:
- FNs bærekraftsmål
Asker er en foregangskommune i arbeidet med FNs bærekraftsmål, og var blant de første kommunene i landet som la bærekraftsmålene til grunn for samfunns- og tjenesteutviklingen og byggingen av ny kommune. - Vekstkommune
Asker har hatt en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,2 prosent og ferdigstilt i gjennomsnitt 700 boliger årlig i perioden. Dette er høyere enn måltallet i kommuneplanen og sammenlignbare kommuner. - Vekst i næringslivet
Asker kommune jobber med å tilrettelegge for lokale arbeidsplasser, og har de siste tre årene hatt en samlet vekst i antall arbeidsplasser på 3,6 prosent. Asker har også økt sin plassering fra 14. plass til 11. plass i NHOs Kommune-NM, som er en rangering av kommunenes attraktivitet for næringslivet. - Tettstedsutvikling
Asker har jobbet aktivt med stedsutvikling i hele kommunen, med vekt på å utvikle tettstedene i tråd med deres kvaliteter og særpreg. Kommunen har etablert eller planlagt for nødvendig infrastruktur flere steder, og har etablert tilgjengelige velferdstjenester nær der folk bor. I tillegg har kommunen snart åtte innbyggertorg. - Samferdsel
Veiprosjektene E18, E134 og Oslofjordtunnelen er innarbeidet i Nasjonal transportplan med finansiering og gjennomføring, og det er lagt til rette for et utvidet tilbud med ny utslippsfri ferge på Oslofjorden. - En god oppvekst
Asker har gode skoleresultater, et godt læringsmiljø, høy kompetanse blant ansatte i skoler og barnehager, og jobber aktivt for å motvirke utenforskap. Dette vises blant annet ved at andelen elever som fullfører videregående opplæring har økt til 84 prosent de siste årene, noe som er signifikant høyere enn i landet som helhet. - Gode velferdstjenester
Asker kommune har utviklet gode velferdstjenester, og 78 prosent av innbyggerne oppgir at de er fornøyde med kommunens tjenestetilbud. Kommunen har også jobbet systematisk med å dreie ressursinnsatsen mot forebyggende og helsefremmende tjenester. Asker har korte effektueringstider og en gjennomgående god dekningsgrad med svært korte ventelister. Statistikk fra 2022 viser at kun 1,8 hjemmeboende personer i gjennomsnitt har ventet på langtidsplass i institusjon den siste måneden. - Medborgerskap og lokaldemokrati
Asker kommune har hatt en stor satsing på medborgerskap og samskaping i samfunns- og tjenesteutviklingen. I tillegg har kommunen etablert nye nærdemokratiske ordninger for å styrke lokaldemokratiet. Lokaldemokratiundersøkelsen fra 2021 viser at innbyggerne opplever stor grad av medvirkning, og de samlede resultatene for undersøkelsen ligger stort sett høyere enn landsgjennomsnittet. - Folkehelse, frivillighet og kulturliv
Befolkningen i Asker har gjennomgående god helse. Det er imidlertid store sosiale helseforskjeller. 46 prosent av innbyggerne deltar i frivillig arbeid, og 71 prosent oppgir at de ønsker å gjøre frivillig arbeid hvis de blir spurt. Kommunen har vedtatt en satsing for å styrke kultur- og fritidstilbudet for ungdom. - Klima og sirkulærøkonomi
Asker har som mål å redusere klimagassutslippene med 67 prosent fra 2009 til 2030, og har et klimabudsjett som skal bidra til dette. I perioden 2009-2021 er klimagassutslippene i Asker redusert med 44 prosent. Asker er også en foregangskommune når det gjelder sirkulærøkonomi, og har blant annet etablert Norges største ombrukssenter og deltar i EUs Circular Cities and Regions Initiative. - Natur og miljø
Asker kommune jobber aktivt og tverrfaglig med å følge opp Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. En egen temaplan for naturmangfold vil bli vedtatt i løpet av våren 2023, og skal bidra til at vi når målet om å verne og sikre naturmangfoldet i Asker. - Tilrettelegge for heltidskultur
Gjennom et partssammensatt arbeid er det utarbeidet en handlingsplan for heltidskultur som er under gjennomføring. Andelen heltidsansatte i Asker kommune har økt fra 59,4 prosent i 2020 til 61,9 prosent i 2022. Asker deltar som pilotkommune i det nasjonale Tørn-prosjektet, der det gjøres forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i helse- og omsorgstjenestene for å øke heltidsandelen. - Bærekraftig økonomi
Asker kommune har hatt god økonomistyring og et netto driftsresultat på i gjennomsnitt 3,1 prosent i perioden 2019-2022. Driftsbudsjettet er styrket med over 760 mill. kroner fra 2020 til 2023. Styrkingene knytter seg til en rekke nye satsinger og tiltak, etablering av likeverdige tjenester i hele kommunen, overføring av nye oppgaver fra staten (barnevernsreformen) og demografijusteringer av budsjettet som følge av befolkningsveksten. Det er behov for omstilling og effektivisering for å opprettholde den økonomiske bærekraften i tiden fremover, og kommunen har i perioden 2020-2023 gjennomført en omstilling og effektivisering på til sammen 190 millioner kroner.
– Vi må erkjenne at det fortsatt gjenstår mye arbeid, sier kommunedirektør Lars Bjerke.
– For å løse samfunnsutfordringene trenger vi sterke samarbeid og partnerskap. Bygging av en ny kommune krever innsats over lang tid – både av ansatte, folkevalgte, tillitsvalgte, frivilligheten, næringslivet og alle som bor og jobber her.
Rapport om kommunens fire første år
Her er et sammendrag av rapporten om nye Asker kommunes fire første år:
Intensjonsavtalen satte retningen
Rammene og målene for den nye kommunen ble fastsatt i intensjonsavtalen som ble vedtatt i 2016. Avtalen la blant annet vekt på at den nye kommunen skulle etableres gjennom et likeverdig samarbeid mellom de tre kommunene Hurum, Røyken og Asker. Videre var det enighet om at likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted skulle prege samarbeidet om sammenslåing. Dette var også viktige føringer for arbeidet i fellesnemnda, som var preget av godt tverrpolitisk samarbeid og konsensusbeslutninger.
Intensjonsavtalen definerte en rekke ambisjoner for den nye kommunen. Det ble blant annet understreket at den nye kommunen skulle skape gode bomiljøer, gode oppvekstvilkår og trygge lokalsamfunn for innbyggerne. Det ble også slått fast at den nye kommunen skulle ha et likeverdig tjenestetilbud og velferdstjenester organisert så nær innbyggerne som mulig. Tjenesteområdene skulle ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse med robuste og sterke fagmiljøer. Kommunen skulle satse på innovasjon og digitalisering i tjenesteutviklingen, med medborgerskap og samskaping som viktige prinsipper for samarbeid og lokalsamfunnsutvikling.
Asker har en attraktiv beliggenhet mellom Oslo og Drammen, en lang og unik kystlinje, en rik historie og et variert kultur- og næringsliv. Med dette som utgangspunkt la intensjonsavtalen til grunn at den nye kommunen skulle utvikles som en flersenterkommune, med aktiv stedsutvikling basert på de etablerte lokal- og nærsentrene. Det var også en ambisjon at den nye kommunen skulle spille en større rolle overfor regionale og nasjonale myndigheter. Utvikling av et levende lokaldemokrati med gode nærdemokratiske ordninger skulle også ha høy prioritet.
FNs bærekraftsmål som overordnet rammeverk
FNs bærekraftsmål trådte i kraft i januar 2016, og er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Høsten samme år besluttet fellesnemnda at bærekraftsmålene skulle legges til grunn for byggingen av den nye kommunen. Asker var en av de første kommunene i Norge som la bærekraftsmålene til grunn for den helhetlige samfunns- og tjenesteutviklingen.
Bærekraftsmålene var utgangspunkt for arbeidet med den første kommuneplanen i ny kommune, som ble vedtatt i juni 2020. Gjennom en bred politisk og administrativ prosess ble følgende seks bærekraftsmål valgt ut som de mest vesentlige å arbeide med i den første kommunestyreperioden:
- Mål 3 – God helse og livskvalitet
- Mål 4 – God utdanning
- Mål 9 – Industri, innovasjon og infrastruktur
- Mål 11 – Bærekraftige byer og lokalsamfunn
- Mål 13 – Stoppe klimaendringene
- Mål 17 – Samarbeid for å nå målene
Bærekraftsmålene utfordrer oss til å strekke oss lenger og satse høyere. For å løse fremtidens utfordringer må vi tenke nytt og ta nye grep. Kommunen kan ikke utvikle de gode løsningene alene. Vi må spille på lag med innbyggerne, næringslivet og frivilligheten. Vi må også evne å ha tre tanker i hodet på samme tid – både miljø, økonomi og sosiale forhold må ivaretas samtidig for å skape en bærekraftig utvikling.
Vår visjon og våre verdier
Asker kommunes visjon er at vi sammen skal skape et nært, aktivt og bærekraftig samfunn med respekt, raushet og nysgjerrighet. De fire verdiene våre – raus, nær, modig og skapende – gir klare føringer for utviklingen av den nye kommunen og forplikter hver enkelt av oss som innbyggere, folkevalgte og medarbeidere.
Koronapandemien
Den nye kommunen var bare et par måneder gammel da Norge våren 2020 ble rammet av en verdensomspennende pandemi. Det ble i mars innført svært strenge og inngripende tiltak for å begrense smittespredningen, landet stengte ned og Asker kommune satte kriseledelse.
Koronapandemien stilte kommunen overfor store utfordringer, og alle tjenesteområder ble berørt. Mange tjenester måtte gjennomføre større endringer eller legge om driften for å ivareta smittevern og nye behov. Kommuneoverlegefunksjonen hadde en sentral rolle under pandemien, og gjorde en stor og viktig innsats.
Koronapandemien gikk i 2022 over i en ny fase. I februar fjernet regjeringen alle de forskriftsfestede smitteverntiltakene og samfunnet åpnet helt opp igjen. Asker kommune videreførte imidlertid nødvendig kapasitet og beredskap knyttet til TISK-arbeid og vaksinasjon i tråd med føringer fra nasjonale myndigheter.
Det er gjennomført en ekstern evaluering som konkluderer med at Asker kommune håndterte koronapandemien godt – til tross for krevende omstendigheter, ny organisasjon og store nasjonale krav. Det blir spesielt trukket frem at de ansatte har gjort en betydelig innsats i en tid med høy usikkerhet, og at de har vist stor evne til endring, omstilling og samarbeid. Evalueringen konkluderer også med at samhandlingen mellom politisk og administrativt nivå fungerte godt under pandemien.
Krigen i Ukraina
Kort tid etter gjenåpningen av samfunnet i 2022, ble vi truffet av en ny krise. Krigen i Ukraina har skapt den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig. Millioner av ukrainere har flyktet fra landet, og Asker kommune ble anmodet om å bosette et langt høyere antall flyktninger enn normalt.
Asker kommune har god erfaring med bosetting og integrering av flyktninger. Kommunen bosatte i 2022 totalt 340 flyktninger (inkludert familiegjenforeninger), og av disse var 249 personer fra Ukraina. Asker kommune har også etablert og driftet et akuttinnkvarteringstilbud for 135 flyktninger på Filtvet helsetun på vegne av Utlendingsdirektoratet. I 2023 har kommunen sagt ja til å bosette 360 flyktninger.
Den økonomiske situasjonen
En robust og bærekraftig kommuneøkonomi er avgjørende for å kunne opprettholde og videreutvikle tjenestetilbudet til innbyggerne. Intensjonsavtalen legger til grunn at Asker kommune skal føre en økonomisk politikk som sikrer en stabil og langsiktig utvikling av kommunen, og som tåler svingninger som følge av konjunkturer og varierende inntekter.
Asker kommune har et godt økonomisk utgangspunkt. De demografiske endringene vil imidlertid få stor betydning for tjenestebehovet og kommunens økonomi i årene fremover. Asker har også særskilte utfordringer knyttet til et høyt ambisjonsnivå for investeringer og høy lånegjeld.
Den økonomiske situasjonen er for tiden preget av langt større usikkerhet enn normalt. Det er nødvendig med omstilling og effektivisering for at Asker kommune skal kunne opprettholde den økonomiske bærekraften i årene fremover. I perioden 2020 til 2023 har kommunen gjennomført en effektivisering og omstilling på til sammen 190 mill. kroner.
Harmonisering og tjenesteutvikling
Harmonisering av tjenestetilbudet har vært en viktig del av kommunesammenslåingen, og en forutsetning for at Asker kommune kan tilby likeverdige tjenester til innbyggerne uavhengig av hvor de bor i kommunen.
Mye av grunnlaget for harmoniseringsarbeidet ble gjort i perioden 2017-2019, som en del av forberedelsene til kommunesammenslåingen. Innenfor de fleste tjenesteområder var det likevel nødvendig å bruke mye tid og ressurser på harmoniseringsarbeid spesielt de første to årene. Kommunestyret har i denne første fireårsperioden vedtatt en rekke styrkinger av budsjettet for å harmonisere tjenester og gebyrer.
Harmoniseringsarbeidet knyttet til kommunereformen er for de fleste tjenesteområder nå i stor grad ferdigstilt. Arbeidet med tjenesteutvikling og innovasjon er imidlertid en kontinuerlig prosess, og vil bli videreført i tråd med de politiske føringene i temaplanene.
Temaplanene bygger på målene i kommuneplanen, og frem mot sommeren 2023 vil til sammen 14 temaplaner være vedtatt av kommunestyret. Disse definerer politiske innsatsområder og strategier for samfunns- og tjenesteutviklingen innenfor ulike områder. Mange av temaplanene er tverrsektorielle. Det betyr at det kreves sektorovergripende og langsiktig innsats for å nå målene og følge opp de ulike innsatsområdene og strategiene.
Samfunnsutvikling og næring
Intensjonsavtalen beskriver høye ambisjoner når det gjelder samfunnsutvikling, samferdsel og næringsutvikling. Det ble blant annet lagt til grunn at Asker skal ha en offensiv og samordnet bolig- og næringsutvikling, og at kommunen skal utvikles som en flersenterkommune med utgangspunkt i de eksisterende lokal- og nærsentrene.
Asker har siden 2020 hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,2 prosent, noe som er høyere enn måltallet i kommuneplanen. Den høye befolkningsveksten har blant annet sammenheng med høy boligproduksjon, og viser at Asker er en attraktiv bokommune. Det er etter kommunesammenslåingen ferdigstilt gjennomsnittlig 700 nye boliger årlig. Asker er dermed den kommunen vest for Oslo som har hatt størst boligproduksjon i perioden.
Asker kommune er ikke selv samferdselsmyndighet, men har arbeidet aktivt for bedre transportløsninger gjennom et tett samarbeid med overordnede myndigheter, Ruter, Vy og andre aktører. Viktige temaer i dette arbeidet har blant annet vært E18, E134 og etablering av en miljøvennlig hurtigbåt på fjorden. Kommunens temaplan for samferdsel og mobilitet som vil bli ferdigstilt i 2023.
Intensjonsavtalen la til grunn at den nye kommunen har et stort potensial for en bærekraftig, miljøvennlig og kunnskapsbasert næringsutvikling. Det er et mål at Asker skal være ledende i landet på næringsutvikling, og at næringsutviklingen skal vært basert på lokale fortrinn i de ulike delene av kommunen.
Arbeidet med temaplan for næring startet opp allerede før kommunesammenslåingen, og ble vedtatt i september 2021. Kommunen har gjennom ulike tiltak, og i tett samarbeid med næringslivet, jobbet med å følge opp planen og stimulere til økt bærekraftig næringsutvikling i hele Asker.
Ved inngangen til 2023 var det 38 500 arbeidsplasser i Asker, noe som innebærer en vekst på 1300 arbeidsplasser fra 2019. Som en følge av den høye boligproduksjonen har imidlertid antall sysselsatte som bor i kommunen økt mer enn antall arbeidsplasser. Egendekningen av arbeidsplasser, det vil si forholdet mellom arbeidsplasser og sysselsatte, har dermed sunket fra 78 prosent i 2019 til 76 prosent i 2022.
Innbyggermedvirkning og nærdemokrati
For å løse samfunnsutfordringene og nå målene i kommuneplanen, trenger vi sterke samarbeid og partnerskap. Asker har som mål å være en medborgerskapskommune. Grunnlaget for dette ble lagt i intensjonsavtalen, som understreker at kommunen skal stimulere til deltakelse i frivillig arbeid, medborgerskap og samskaping.
Videre peker intensjonsavtalen på at Asker kommune skal ha stor grad av innbyggermedvirkning med gode nærdemokratiske ordninger. Som en forsøksordning ble det i 2020 etablert lokalsamfunnsutvalg i Tofte, Slemmestad og Heggedal.
Gjennom lokalsamfunnsutvalgene har kommunen lagt til rette for at lag, foreninger og de som bor i lokalsamfunnene kan påvirke forhold i nærmiljøet sitt. Kommunen har i 2022 også testet ut oppgaveutvalg som modell. Erfaringene fra lokalsamfunnsutvalgene og oppgaveutvalget har gitt verdifull kunnskap i arbeidet med å videreutvikle de nærdemokratiske ordningene.
For å kunne tilrettelegge for bred deltakelse, aktivitet, medborgerskap og nærdemokrati, trenger vi gode lokale møteplasser. Intensjonsavtalen peker på at det skal etableres innbyggertorg i de største tettstedene. Asker kommune har etablert innbyggertorg i tettstedene Borgen, Tofte, Heggedal, Holmen, Slemmestad, Sætre og Asker sentrum. Arbeidet med å etablere innbyggertorg på Spikkestad er i prosess. Innbyggertorgene er dynamiske arenaer som vil bli videreutviklet i årene fremover.
Klima og miljø
Asker har høye ambisjoner når det gjelder klima og miljø. Grunnlaget for dette ble også lagt i intensjonsavtalen, som peker på at kommunen skal ha en offensiv klima- og miljøpolitikk.
Temaplan for handling mot klimaendringene ble vedtatt i 2021, og har som mål å redusere klimagassutslippene i Asker med 67 prosent fra 2009 til 2030. Klimabudsjettet er et viktig verktøy i dette arbeidet, og inneholder tiltak for å redusere direkte og indirekte utslipp fra både innbyggerne, næringslivet og kommunens egen drift. En rekke tiltak er igangsatt i løpet av de første fire årene. De direkte klimagassutslippene i Asker gikk ned med 1,6 prosent fra 2020 til 2021. Sammenlignet med 2009 er utslippene redusert med 44 prosent.
Asker er blant de kommunene i Norge som har kommet lengst med ambisiøse klimatiltak, spesielt når det gjelder ombruk og utslippsfrie bygg- og anleggsplasser. Samtidig må vi erkjenne at den årlige reduksjonen i klimagassutslipp i Asker er lavere enn det som må til for å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader.
Kommunen har også arbeidet aktivt med miljø og naturmangfold, og en egen temaplan for naturmangfold vil bli vedtatt i løpet av våren 2023.
Politisk virksomhet
Asker kommune er en demokratisk styrt organisasjon, og det er kommunens folkevalgte som vedtar de politiske ambisjonene for samfunns- og tjenesteutviklingen.
Fellesnemnda la grunnlaget for den politiske virksomheten i ny kommune, og gjennomførte i perioden 2016-2019 til sammen 36 møter og behandlet mer enn 200 saker.
Koronapandemien medførte at arbeidet i de politiske organene fikk en krevende start. En stor andel av de politiske møtene ble de to første årene gjennomført digitalt, og de folkevalgte måtte arbeide på nye måter. Det har likevel vært stor politisk aktivitet. Til sammen har det i perioden 2020-2022 vært gjennomført 505 møter og behandlet 3157 saker i politiske utvalg i Asker kommune.
Høsten 2023 gjennomføres det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Et nytt kommunestyre med nye folkevalgte vil da overta ansvaret for å videreutvikle tjenestene og Askersamfunnet de neste fire årene – i tett samarbeid med kommunens ledere, medarbeidere og tillitsvalgte.
Det er i den første fireårsperioden lagt et solid fundament å bygge videre på. Sammen med innbyggerne skal vi i årene fremover fortsette å jobbe mot visjonen om å skape et nært, aktivt og bærekraftig samfunn preget av respekt, raushet og nysgjerrighet. Ambisjonene i intensjonsavtalen og føringene i kommuneplanen utgjør fundamentet for den videre utviklingen av Asker som kommune og lokalsamfunn.
Kilder: Askerposten, Asker 2020, Askermagasinet, Asker kommunes nettsider, Store norske leksikon, Wikipedia, Lars Bjerke, Lene Conradi, Eva Norén Eriksen, Monica Vee Bratlie.